Usikrede lån er gjeldsposten som har økt raskest i Norge. Dyre renter og lang nedbetalingstid var ikke et hinder for opptak av både SMS-lån, forbrukslån og kreditter. I dag er ikke SMS-lån lenger tillatt i Norge, og beregning av usikret gjeld har blitt oppdatert. Gjeldsregisteret har kommet på plass, som gir deg og bankene oversikt over den private gjelden din. Dette skal sørge for at du ikke får muligheten til å ta opp mer lån enn hva du har mulighet til å betjene over tid. Her kan du lese myndighetenes regler.
Retningslinjer for usikrede lån
Innstrammingen av reglene rundt usikrede lån kom på plass for å sikre at nordmenn ikke tar opp mer gjeld enn de kan håndtere. Dette har resultert i blant annet gjeldsregisteret og automatisk deling av informasjon av gjeld. Dette gjelder mellom registeret, skatteetaten og bankene når du sender lånesøknad. Dette skal gjøre det vanskeligere å ta opp for mye lån. Alle former for kreditt regnes nå som gjeld, selv ubenyttet kreditt. Det vil si at har du et kredittkort med en grense på 50 000 kroner, har du 50 000 kroner i gjeld.
Det har også blitt strengere rundt nedbetaling av lån. Dette har resultert i en maksimal nedbetalingstid på kreditt og forbrukslån på fem år. Søker du om refinansiering kan du derimot få opptil 15 års nedbetaling. Det har i tillegg blitt strengere rundt utbetaling av refinansieringslån. Du får ikke lenger pengene utbetalt til din personlige konto, bankene betaler ut kravene for deg. Det er derfor svært viktig å informere om alle kravene du ønsker å innfri. Flere banker sperrer også kredittkortene du refinansierer. Andre setter de ned til laveste kredittramme som bankene tilbyr.
- Du kan ikke ha mer lån enn fem ganger årlig inntekt, uavhengig av formue og egenkapital
- Reduserte muligheter for nedbetaling
- Strengere regulering av renter og gebyrer
Maksimal nedbetalingstid
Søkte du forbrukslån for noen år tilbake var det ikke uvanlig med ti års nedbetalingstid eller mer. Selv lån på under 100 000 kroner hadde lang nedbetalingstid. Bankene la føringen og hadde sine krav. Lang nedbetalingstid med høye renter er hva bankene tjener mest på. Mulighetene for lang nedbetalingstid har blitt kraftig redusert siden den gang. Både kredittkort og forbrukslån har en maksimal nedbetaling på fem år, som praktiseres litt ulikt. Hvis du betaler minstesummen på kredittkortet hver måned og fortsetter å bruke det, vil det ikke ta fem år å nedbetale kreditten.
Det har også blitt større fokus på fleksibel nedbetaling, og at du kan betale ned raskere enn avtalt. Alle innbetalinger over minstebeløpet regnes som avdrag og går til nedbetaling av lån. Hvor mye du kan redusere nedbetalingstiden avhenger av hvor mye du kan betale ekstra hver måned. Du kan også velge å betale inn ekstra. For eksempel når du får feriepenger, betalt tilbake på skatten eller ved halv skatt i desember. Når du reduserer betalingstiden, reduserer du også de totale kostnadene på lånet. Kortere nedbetalingstid reduserer hvor mye renter og gebyrer du betaler..
Refinansiering med usikret lån
Å refinansiere betyr å ta opp et nytt lån for å betale ut annen gjeld i følge Billige Forbrukslån. Dette kan brukes på ett eller flere lån. Har du mange små lån og kreditter er det lønnsomt å refinansiere. Dette kan spare deg for flere tusen kroner i renter og gebyrer. For å unngå å ende opp med mer gjeld ved refinansiering har det blitt laget strengere regler rundt dette. Bankene har blant annet ikke mulighet til å tilby dårligere lånevilkår enn det du har fra før. Lånet kan heller ikke overstige størrelsen på eksisterende lån.
Mulighet for lengre nedbetalingstid, maksimalt 15 år- Bankene kan ikke innvilge lån med dårligere vilkår enn hva du allerede har
- Kredittkort og handlekontoer vil bli sperret, med noen unntak
- Bankene som ikke sperrer kredittkortene, reduserer tilgjengelig kreditt til laveste mulighet
- Er kravene lavere enn innvilget lånebeløp vil resterende beløp bli utbetalt
Det skal være lønnsomt for din personlige økonomi å refinansiere lån og kreditter. Bankene vil derfor ikke innvilge lån som ikke forbedrer vilkårene dine. Dette kan være alt fra renten til nedbetalingstiden. Har du gamle lån, kan det være verdt å søke refinansiering. Disse har gjerne en effektiv rente rundt 20 %, mens dagens forbrukslån starter på 8,9 %. Gebyrene har også blitt redusert, og noen banker har kuttet dem ut helt. Er du usikker på om refinansiering kan være lønnsomt for deg, finnes det flere hjelpemidler og kalkulatorer på nett. Disse viser hvor mye du kan spare på refinansiering.
Beregning av renter
Når bankene fastsetter renter på usikrede lån, er det tre faktorer som påvirker grunnrenten. Denne er også kjent som nominell rente. Den nominelle renten viser satsene på godtgjørelsen bankene krever for å låne ut penger og for inflasjon. De krever også godtgjørelse for risikoen de tar ved å låne deg penger. Hvilken risiko du utgjør for banken vurderes gjennom en kredittvurdering og din kredittscore. Har du liten inntekt og mye lån, utgjør du en høyere risiko enn omvendt tilfelle. Dette er grunnen til hvorfor noen får tilbud om lav rente, mens andre får høyere rente.
Når vi snakker om renter på kreditt og forbrukslån, sikter vi til nominell rente og effektiv rente. Nominell rente viser hva du betaler til bankene for å låne. Effektiv rente viser derimot hvor mye lånet reelt koster inkludert alle gebyrer og avgifter. Når du tar opp et lån må du betale en etableringsavgift. Dette er uavhengig hvilken bank du søker lån hos. Hvor mye du må betale varierer fra bank til bank, men alle kunder må betale samme sats. Noen banker krever også administrasjonsgebyrer eller andre månedlige gebyrer. Disse ligger på alt fra 35 kroner til 75 kroner.
Maksimalt lånebeløp
Hvor mye du kan låne avhenger av din personlige inntekt, samt hvor mye banken låner ut. Når det kommer til forbrukslån, ligger maksimal lånesum mellom 500 000 kroner og 600 000 kroner. Kredittkort har en lavere grense, de fleste på 100 000 kroner. Noen tilbyr inntil 150 000 kroner. Dette er standardbeløpene. Er du derimot gull, platina eller VIP-kunde kan du få kredittkort med grense på flere hundre tusen kroner. Dette avgjøres også av din årlige inntekt. Du kan ikke ha mer lån enn det som tilsvarer fem ganger din årlige inntekt. Alle typer lån regnes med her.
Kriterier for innvilgelse av lån
For å få innvilget lån i Norge må du være minst 18 år gammel. Det er derimot ikke ukjent at bankene har en høyere minstealder. Her gjelder alt fra 20 til 25 år. Du må også være registrert i folkeregisteret, ha norsk bostedsadresse og telefonnummer. Det er også et krav om at du må ha bodd i Norge de siste tre årene. Har du ikke gjort det er et alternativ å ha jobbet og skattet til Norge i løpet av denne tiden. Du må også ha en fast årlig inntekt på minst 120 000 kroner. Enkelte banker derimot krever mer.
- Statsborgerskap er med på å vurdere din risiko, men ikke et offisielt kriterie
- Du kan få innvilget lån med deltidsstilling, da kriteriet er fast inntekt
- Du kan ikke ha betalingsanmerkninger
Kort oppsummert
Det har blitt strengere å få innvilget usikret lån i Norge. Dette er et virkemiddel mot den økende usikrede gjelden og mislighold av lån. Det har også blitt enklere for bankene å få innsyn i lånene du har. Dette hindrer at de innvilger mer lån enn du kan betjene. Det er også tatt grep rundt refinansiering og hvordan unngå at du får mer lån etter refinansiering. Før utbetalte bankene lånene direkte til oppgitt konto, som også har blitt strengere. Du får heller ikke beholde din gamle kredittramme når du refinansierer kredittkort. Kreditter og handlekontoer du har betalt ut selv blir ikke påvirket.